*smelt*

(Lånt fra FaceBook)

Er ikke dette bildet til å bli glad av da!? Blir så myk innvendig av å se slike bilder. Nesten så en kan kjenne den myke følelsen av varm pels. Synd at jeg er allergisk mot katter, for jeg er jo 'farmor' til en liten skjønn sak som heter Simba. Har jo lyst til å knuskose den stakkars pusen, men jeg blir bare tett i halsen og klør i øynene og pusen vrir seg løs. Katter vil koses med når DE bestemmer, ferdig med det.

I løpet av Simbas første måneder her i verden har jeg prøvd mye. Jeg har hamstra katteleker og godbiter og dratt på besøk for å smiske meg innpå. Mens ingen andre var tilstede, så jeg ikke hadde noen konkurrenter. Hadde innhenta lov av de tobente i huset, altså. 😉 Men den taktikken hjalp jo bare der og da. Neste forsøk var å dra på besøk for 'å overse' den lille sorte 'løveungen'. Meninga var da at den skulle komme til meg frivillig. Ingen trodde jeg ville klare det mer enn toppen ti minutter, men jeg gikk ut av døra uten så mye som å ha klødd Simba bak øra. Ikke engang da den kom opp til meg i sofa'n. Hva fikk jeg ut av det? Ingenting, følte meg bare som en dritt når to små forundrete øyne kikket på meg. Den eneste som lærte noe av det var meg.

Forøvrig har jeg lovet å ikke behandle eventuelle tobente barnebarn på samme måten! 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.