TIME OUT

Jeg har en liten time out for tida. Akkurat som på håndballbanen hender det du må ha en peptalk før du slippes ut i kampen eller livet igjen. Noen vil vel kanskje si "same shit". 😉  Livet kan fort bli en kamp hvis du durer ivei uten å tenke deg godt om nå og da. Hva og hvor vil du egentlig, er det du driver med for tida med på å bringe deg framover dit du vil, eller står du bom fast et sted som ikke passer din nåværende situasjon. Åkke som, det er du som må ta føringa i eget liv. Gjøre endringer med streng hånd der det er nødvendig, justere forsiktig der det er passende, og ellers gå videre med godt mot.

Livet rundt oss endrer seg hele tida, noen ganger så sakte og forsiktig at vi plutselig en dag ikke skjønner hva som har skjedd- *Hvordan havnet jeg her?* Vi har ikke fått med oss de små endringene underveis. Andre ganger tar livet en brå og uventet vending til det bedre. Eller verre. En må bare holde seg fast og omrokkere oppe i hjernen for å legge til rette på best måte. En forandrer seg også gradvis selv underveis i samspill med de rundt en, en lærer og vokser på sine erfaringer. Forhåpentligvis. Forandring er av det gode, en kan ikke leve et helt liv bare med repriser! En vet jo hvor gudsjammerlig kjedelig det er med et TV-program som bare inneholder repriser. 🙂

Selv er jeg såpass trygghetssøkende at jeg vurderer forandringer mer enn jeg utfører dem. Og plutselig har en gått glipp av en sjanse med all veiinga for og imot. "En vet hva en har, men ikke hva en får", sier vi jo. Den trygghetssøkendes evinnelige mantra. 😉  Dette gjør at en får problemer med å gi slipp, en klarer ikke kaste ting, en klarer ikke bytte ut verken hus eller jobb. Det tryggeste sted å bo er den byen eller det stedet hvor en har vokst opp. En holder sammen med kjærester, ektefeller, venner og familie enten en er bra for hverandre eller ikke, en klarer ikke gi slipp på verken mennesker eller ting i livet sitt.

Jeg har erkjent at jeg gjennom livet har hatt veldig vanskelig for ta avgjørelser hvis det innebærer å såre mennesker. Eller om jeg tror de vil bli såret. Å handle utifra hva en tror, kan dessverre vise seg å bli katastrofalt. Har slike erfaringer også. Men på den andre side, skal en vente til en vet, blir det enda vanskeligere å gjøre endringer. Stort dilemma for trygghetssøkende mennesker. 😉 Det finnes ikke fasit ved slike beslutninger. Denne seige grublinga og vurderinga har alltid, for meg, befattet seg med ting og mennesker som har betydd mye for meg.  Det kan være gjenstander og møbler jeg har arvet, eller folk som har sagt de er glad i meg, eller iallefall setter stor pris på å ha meg i sitt liv.  Hvor jeg virkelig har trodd på dem, trodd det ikke bare var smisk eller min "nytte" i en eller annen situasjon. Har vel gått fem på i den vurderingen også. Begge veier. 😉 En mister litt trua på egne vurderinger av og til, etter slike opplevelser. Og DA er tida for endringer kommet! Når magefølelsen slutter å virke. Eller rettere sagt når du ikke tør lytte til den lenger.  Du har hørt mer på andre enn deg selv, du er forvirret. DA er det fare på ferde. En kan ikke gå og være feig og redd hele livet, da vil angsten til slutt invadere livet ditt og overta styringa. Av og til må en rett og slett ta ansvar selv, gå for magefølelsen (det som er igjen av den) og håpe det beste. Det kan se stygt ut en periode etter slike avgjørelser. Har en utsatt og utsatt avgjørelser hele livet, har en naturlig nok ikke erfaring med, eller trening i, å tåle det som kommer. Og det som kommer kan, hvis du har dårlig timing og "utførelse", være overraskende og stygt. Men også livgivende og gledelig. *Når du lukker en dør bak deg, åpnes det ofte en ny foran deg.* Hvis du ønsker noe annet enn det du har, så får du det rett og slett ikke hvis du ikke gjør tid og plass til det! <3

Min personlige og viktigste lærdom av egenvalgte endringer i livet, er at en skal ikke ha dårlig samvittighet for å velge nytt, en skal ikke unnskylde og forklare i håp om at andre ikke skal føle seg støtt. Forklaring og unnskyldning medfører isteden overraskende mange misforståelser. Det du mener godt blir oppfattet som en provokasjon. Ikke minst, så lenge folk prater sammen, vil misforståelser bli en sann ynglebolle for nye misforståelser. Legg det bak deg om så skjer, hold hodet høyt, gå mot og sammen med mennesker og opplevelser som passer deg . Nå er som kjent det eneste vi kan gjøre noe med. Eller søk ensomheten, ta en time out, av og til er det der utviklinga og gode endringer ligger. <3 Bare spør landslagstreneren i håndball!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.