Ny støvsuger. IGJEN!

Jeg har bevisst anlagt samme forhold til støvsugere og andre  husholdningsVERKTØY (merk dere det uttrykket, jenter) som min mann alltid har hatt til driller og stikksager, og hva de nå heter alle disse dingsebomsene menn trenger for å vedlikeholde og bygge nytt i heimen. Min mann har til og med bygd en egen frittstående redskapsbod for alle duppetittene sine. En ny kjekk ting finner gjerne veien inn dit for hvert nye prosjekt her hjemme. Noen av dem blir nok bare brukt den ene gangen. Jeg har etterhvert lært av min mann som så kjekt sier 'Verktøy er halve jobben'. Min eneste anger er at jeg ikke hørte på han for mange år siden. 😉

Tilbake til støvsugere og andre rengjørings- og husholdningsVERKTØY. En støvsuger som passer akkurat meg har vist seg vanskelig å oppdrive. Det hjelper ikke hvor mange stjerner den har fått i tester hvis den ikke passer mitt hus, mine rutiner og min kropp.

Min første støvsuger tror jeg var en Nilfisk, den med bøttefasong, vet dere. 40 år siden nå. Den lever pensjonisttilværelsen nede i garasjen som min manns garasje- og bilstøvsuger. Da vi kjøpte og pusset opp huset her i Stavern i 1986, installerte vi sentralstøvsuger. Det var jo det store den gangen. Alle mine støvsorger skulle nå for alltid være slukket og støvsugingen skulle gå som en lek, uten å måtte dra en støvsugerenhet etter seg over gulv og opp trapper. Men den hersen laaaaaange slangen da? Og SÅ lydløs var den heller ikke.  Ikke hadde vi mer enn ett uttak i  huset heller, så slangen var ekstra lang. Veldig upraktisk. Og ikke av-knapp på håndtaket, jeg måtte fly tilbake til uttaket hvis jeg skulle ta ei lita pause i støvsuginga. Ble ikke så glad i den.

Men SÅ kom tida for mikrofiberkluter og -mopper. Fløy på det ene moppepartyet etter det andre. Så kom billigere utgaver i butikkene etterhvert. Alltid på leting etter det magiske produktet som skal gjøre rengjøring litt mer utholdelig. Det fine med støvmopp var at den ikke belastet vonde muskler og at det var lydløst. Støvsugerbråk gjør meg like gal og glefsete som det gjør med enkelte katter og bikkjer.

En eller annen gang i den perioden der så ble den sentrale glemt og overlatt til seg selv inne i vegger (rør) og utebod (motor og oppsamlerenhet). Jeg kjøpte meg en liten og hendig gul Electrolux isteden. Del levde sitt liv på soveromma i annen etasje, ingen verken gode eller dårlige minner fra den. Den kom ned i første etasje kun for å ta sofa og tepper. Støvmoppen regjerte her nede nå. Den gule Electroluxen forsvant på et tidspunkt bare stille og rolig ut av vårt liv og blir nå brukt (håper jeg) av politistudenter i utleiehuset.

De lydløse støvmoppene kunne jo ikke gjøre stort med teppet i stua, matta i  gangen og teppet i trappa opp til annen etasje. Nye kluter måtte til da den gule forsvant. Og takk for TV-Shop og den lille, lette børstestøvsugeren deres. Ikke noe som den når det kom til å støvsuge teppet under salongbordet, matta i gangen og ikke minst teppet i trappa opp til soveromma. Den veide nesten ingenting, godt for en fibrokropp. Støvsuging er av en eller annen merkelig grunn det aller verste jeg kan drive med. Hvis jeg ikke har riktig VERKTØY. Jeg hadde nå funnet denne herlige Swiwleren, eller hva den nå het, på TV-Shop. Jeg slet ut to sånne, klippet og dro ut hår fra de børstene med jevne mellomrom. Men den gjorde jobben raskt og effektivt. På harde gulv med brødsmuler eller annet rusk, var den derimot ikke så god. Angrep du rusket fra feil vinkel, så fløy smuler og småstein veggimellom. I tillegg peip og ulte den noe så innmari at det gikk meg på nervene etterhvert. Vårt forhold måtte komme til en slutt, jeg måtte finne noe annet til teppene. Ny leting.

Jeg endte opp med en Nilfisk igjen. Ikke en sånn bøtte-utgave, men en vanlig støvsuger. Nå hadde jeg jo også fått støvallergi. Kanskje jeg ikke hadde brukt støvsugerne mine ofte nok? Men jeg måtte nå ha støvsuger med HEPA-filter, så mye skjønte jeg iallefall. Det måtte man jo for noen år siden når noen i huset hadde støvallergi. Dere husker den der med 99,9% støv som aldri skulle komme tilbake til rommet? Selvfølgelig kjøpte jeg Nilfisk Allergy. Det er en kvalitetsstøvsuger, kan ikke si noe annet. Men det er allikevel mye ved den som ikke passer for akkurat meg. Og samme hvor mye en tror en lærer for hvert feilkjøp, så mister en litt fokus og konsentrasjon når en står der i butikken, samme hvor mye en har lest tester og beskrivelser og anbefalinger fra andre brukere på nettet. Eller erfart selv. Phu...

Allergy'en bråka nok til å irritere meg hvis jeg skulle fly over mer enn kjøkkengulvet. Jeg veksler mellom mopp og støvsuger for å få litt forandring i arbeidet. Jeg bruker det som passer meg akkurat den dagen. Det funker for meg! Det beste ved Allergy'en var faktisk den lekre duse sølvgrønne fargen. Den er dessverre tung å løfte. Og umulig å bruke i trapper, den er for stor til å stå støtt på trinna, så jeg må holde i den samtidig som jeg støvsuger. Grrrr. Hvis ikke kommer den etter meg med bulder og brak. Men det aller verste med den var at slangen var alt for stiv (slangen mellom håndtaket og støvsugeren, for å klargjøre det, vet at noen av dere tenkte koffert nå; eller var det bare meg?), så den slang hardt fra side til side etterhvert som jeg manøvrerte over stuegulvet. Og akkurat som en logrende bikkjehale så slo slangen ned ting og tang som sto lavt, på peishylla, i vinduskarmen, på salongbordet og på stereobenken. Den hersens slangen har knust like mye her i huset som begge ungene til sammen. Ingen annen støvsuger jeg har eid har oppført seg så bøllete.  Forholdet mellom oss hadde lenge vært anstrengt pga trappetrinna, det kom ofte en del sinna ord fra meg hver gang vi jobbet sammen. Til slutt toppet det seg forrige helg da jeg skulle støvsuge trappa ned til utgangsdøra. Trinna der er i høyglansmalt treverk, skulle være en enkel og grei jobb. Slangen slo ned en pyntevase som sto der. Da skvatt jeg, slapp taket i Allergy'en og den buldra ned trappa. DA kjente jeg at jeg hadde fått nok. Det kom noen ord. Jeg visste at min mann satt inne i stua og tenkte sitt. Jeg tok meg sammen, gjorde meg ferdig med jobben, gikk så rett til nettbrettet og begynte å søke etter ny støvsugervenn.

Men før denne fatale episoden, så hadde jeg faktisk ervervet meg enda en støvsuger. Allergy'en ble som sagt for tung for meg å bære opp trappene til soveromma. Støvmoppen kunne ikke ta madrasser og tepper, kun gulvet på hovedsoverommet. Men dere vet selv hvor mye støv det blir der du sover hver natt. Jeg hadde nå i tillegg fått beskjed om at jeg ikke måtte løfte, pga påvist kraftig benskjørhet. Dermed måtte jeg altså vente til min mann kom hjem for å bære den tunge Allergy'en opp for meg. Løsning? Kom til meg via postkassa og en annonse i OBS-reklamen. Billig støvsuger, liten, lett og grei. Svusj, bort til OBS og kapra en sånn. Rød og fin. Electrolux. Kjent merke og greier. Men en får hva en betaler for, orker ikke gå i detalj.

Tilbake til nettbrettet og mitt søk etter en trappetrinnvennlig ny støvsugervenn. Som ikke skulle bråke for mye og som jeg kunne løfte uten fare for å ødelegge noe skjelettgreier. Jeg landet på en oppladbar sak denne gangen. Den nye oppladbare Bosch'en. Uten ledning, deilig.  Jeg pekte på skjermen, og sa til min mann, 'Den skal jeg ha, for du vet, verktøy er halve jobben!' Og det visste han jo. Særlig etter å ha overhørt utbruddet nede i trappa.

Jeg tar alle rengjøringsoppgaver i små etapper, så kort brukstid før oppladning, ville ikke være noe problem for meg. Jeg må ha ting stående lett tilgjengelig, så jeg kan sette igang med jobben der og da, uten å måtte rote rundt i skap og skuffer, fly fra rom til rom eller bære ting opp og ned trapper. Denne nye var pen å se på (hvit og sølv) og tok mindre gulvplass enn Allergy'en. Dermed passet den ypperlig inn på vårt lille kjøkkenet. Herlig! I tillegg hadde den børste for å effektivt få henta opp saker og ting opp fra teppet. Funka som bare det. OG det beste, den kunne også brukes uten børste, da hører jeg den nesten ikke. Mye lettere å løfte enn Allergy'en, men fortsatt ikke så lett som den TV-Shop-saken. Men løfter den med begge hender, funka bra i trappa. Ingen ledning å snuble i, ingen slange som slår ned pynteting. Bra bra.

Vi får se hvor fornøyd jeg blir når jeg skal begynne å tømme støvbeholder og rense støvbørsten. Har innfunnet meg med at jeg ikke kan få alt i en støvsuger, dermed får en ha en støvsuger her og en der.

Oi, jeg har jo glemt en støvsuger forresten. Selveste robotstøvsugeren! DEN skulle iallefall løse problemet her i første etasje. Dere vet, broren til robotgressklipperen. Denne broren ble aldri noen suksess hos oss, den kunne ikke gå hvis jeg var hjemme, det var som å stå ved siden av et fly på Torp. Den sugde mer energi ut av meg pga lydnivået enn den sugde støv fra gulvene. Og vi måtte i tillegg gjøre masse forarbeid, ellers satte den seg fast i tepper og mellom stolbein, sto der og peip og ropte 'Jeg kommer ikke fram'. Eller det sto iallefall skrevet i klkartekst displayet. Banna bein! Hvis ikke vi var hjemme akkurat da og fikk kommet den til unnsetning, sette den fri og guide den i riktig retning, så sto den der og peip og brukte opp all ladestrømmen på det.

Så pr i dag har jeg dermed løst (håper jeg) støvproblemet mitt således: I første etasje har jeg den lekre hvite og sølvgrå nykommeren. Pluss støvmoppen, for forandrings skyld.

Robotstøvsugeren ble i går flyttet opp på soverommet, den skal programmeres til å ta soverommet og gangen på utsida en gang pr dag, på et tidspunkt hvor husfruen (jeg) vanligvis er utafor husets fire vegger. For ikke å bli gal av bråket, dere husker det, sinna ord osv. Det nye området til roboten er prøvekjørt. Den kom til der den skulle uten å sette seg fast, og stakk heller ikke av nedover trappa til 1. etasje. Ser lovende ut. I tillegg har jeg en støvmopp der oppe. OG den gamle Allergy'en (den med lekker dus sølvgrønn farge) står klar til å støvsuge madrasser pluss teppet på det gamle gutterommet, som nå er walk-in-closet. Så slipper jeg all bæring av støvsugere opp og ned trappa.

Så til den lille, lette, billige røde fra OBS. Den var til overs. Så kom jeg på noe lurt. Den står plassert nederst i gangen nå, ved inngangsdøra. Der skal den stå klar med støpselet i kontakten, klar til å støvsuge hvis jeg kommer inn døra og ser noe subb OG samtidig er i støvsugerhumør. Har sjekket, faktisk er slangen og støvsugerrøret til sammen så langt at jeg kan stå på repotet og støvsuge trappa både på oppsida og nedsida uten å flytte den lille støvsugertassen. Så der nede var den perfekt. Det er med støvsugere som med mennesker, det er om å gjøre å finne sin rette plass i livet. Ingen er perfekte, men alle er flinke til og passer til noe. Er det ikke bra!?

Det er mye annet kjekt VERKTØY å få til husholdningen også. En annen dag skal dere få høre om mine stryke-prosjekter. Finnes mye forskjellig på det området også, hvis en vil ha nystrøkne skjorter. Men det blir en annen dag.

Ha en fin støvfri helg, alle sammen! 🙂

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.