Super Bowl – del 3

 

Mitt første minne fra San Diego er at gruppa vår er samlet rundt bagasjebåndet. Eller kanskje det var ved tollkontrollen. Vi hadde iallefall koffertene våre med oss, og var fortsatt inne på flyplassen. Av en eller annen grunn syntes reiselederne dette var et bra tidspunkt for å dele ut diverse give-aways. Plutselig sto jeg der med ei t-skjorte og litt annet småtteri som ikke fikk plass i håndbagasjen. Men kofferten var jo der, så jeg la den flatt på gulvet og hadde akkurat rukket å løsne smekklåsene, da det kom en melding over høyttaleren om at det var streng forbudt å åpne innsjekket bagasje før bagasjen var klarert av sikkerhetspersonalet og vi var utenfor tollsonen.

Hmmmm, tenkte jeg, kofferten var jo teknisk sett alt åpnet, så jeg løftet lokket akkurat nok til å få skjøvet inn reklame-effektene. I det jeg fornøyd smalt smekklåsene på plass, kjente jeg en hånd på skuldra mi.

security%20clipart

Jeg har vel aldri blitt så kryssforhørt i hele mitt liv! Ble så overrumplet og forskrekket at hjernet koblet ut, jeg stotret og stammet fram svar på hva jeg het, hvor gammel jeg var (frekkingen), hvor jeg kom fra, by og land, hvor jeg hadde mellomlandet, hvor jeg skulle dra videre, skulle jeg bo privat eller på hotell, i hvilken by skulle jeg bo, hvor lenge jeg skulle bli i USA, hvem jeg reiste sammen med, hva min hensikt med oppholdet var, hvilket firma jeg jobbet for i Norge, hadde de avdeling i USA, hva var mine arbeidsoppgaver, var det min første innreise i USA, hadde jeg familie i USA, hvem hadde invitert meg til landet, eller kom jeg på eget initiativ, hva hadde jeg lagt i kofferten, hvorfor hadde jeg lagt det i kofferten, hvorfor valgte jeg å ikke følge flyplassens regler, hadde jeg penger til å betale for meg under oppholdet  osv osv osv. Til slutt var jeg nesten gråteferdig. Det var ingen vennlig utspørring akkurat, så det føltes som det hadde gått en evighet da reiselederne endelig kom meg til unnsetning. Phu, det gikk bra denne gangen også!

Alt oppstusset med mitt lille intermesso gjorde at alle ansatte nå hadde blitt oppmerksom på oss, og dermed disse Super Bowl effektene vi fikk utdelt. Da ble det en ny utspørring, men kun vennlig og nysgjerrig denne gangen. Skulle vi på Super Bowl finalen? Hvordan i alle dager hadde vi fått tak i billetter?  Det ble jo ansett som nesten umulig for 'vanlige folk' å skaffe seg billett. Om de hadde fått tilgang til billetter, ville de ikke hatt råd til å betale for dem. Det var da det gikk opp for meg hvor stort alt med Super Bowl-finalen er i USA. En av de ansatte fortalte at det var vanlig for besteforeldre å gi opsjon på fremtidige finalebilletter i fødselsgave til barnebarna, slik at de en gang i livet skulle være sikret opplevelsen av selveste Super Bowl. Og der kom vi (eller jeg iallefall) uten den helt store interessen for dette rare amerikanske fotballspillet. Hvordan HADDE vi fått ordnet de billettene???? Visste vi hvor heldige vi var? Vi fikk jo nesten VIP-status pga disse billettene.

Og endelig var vi ute i friluft igjen, varm og deilig Californialuft, til tross for at det var kveld. San Diego! For en drøm.  🙂

San Diego Hotels

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.