Super Bowl!

 

Skulle egentlig skrive denne historien på Quora, men engelskkunnskapene og tålmodigheten strakk ikke helt til. Oversettelsesprogrammer er ikke alltid like gode. 🙁 Eller kanskje det er jeg som ikke klarer bruke dem riktig. Så jeg får heller fortelle historien til dere på norsk. Skal huske på å lagre ofte underveis. Så sparer jeg samtidig gubben for akutte raseriutbrudd når jeg mister tekst. 😉

Er jo Super Bowl finale til helgen. Og, vet dere hva? Jeg var faktisk på Super Bowl Finalen i San Diego i 1998! Broncos-Packers spilte. Innrømmer at jeg måtte google akkurat det. 😉 Og jeg skjønte ikke det spøtt av spillet.

Forhistorien var at vårt lille mann-/konefirma ble tilgodesett i en salgskonkurranse hos en av leverandørene våre. Vi kunne dermed sende en valgfri medarbeider til det store utland. Siden jeg trengte sårt til litt miljøskifte etter måneder med omsorg for syke foreldre, og vi bare var to ansatte, ble det meg som fikk nyte godt av premien. Jeg var så nedkjørt allikevel at jeg ikke kunne gjort stort annet på jobben enn å sette meg under pulten, låse døra og la telefonen ringe.

Super Bowl var i slutten av januar. Pappa døde fra oss i oktober året før, midt i alt oppstyret rundt mammas sykdom. Hun var nå veldig syk uten håp om overlevelse, så vi måtte ta en runde med legene før jeg kunne 'stikke av'. Jeg hadde jo selv en helse å ta vare på, hadde ingen søsken som kunne overta mens jeg var bortreist heller. Heldigvis ble jeg innvilget fem dagers 'rekreasjon' på firmatur til USA. For at jeg i det hele  tatt skulle skulle nyte disse tilmålte dagene, klare å koble ut fra sykdom, ansvar og plikter som jobb, unger og syk mor førte med seg, avtalte vi at jeg ikke skulle ha telefonkontakt med noen hjemme etter det tidspunktet jeg gikk ut døra med kofferten.

Den gangen var fortsatt Fornebu hovedflyplass, og jeg overnattet i Sandvika natten før avreise. Hadde det skjedd noe med meg der inne, og ikke noen av mine medreisende hadde etterlyst meg ved avreise, så hadde ikke gubben oppdaget at kona var savnet før den dagen jeg skulle vært hjemme igjen. Men så langt tenkte vi ikke akkurat da.

Grytidlig neste morgen møtte jeg opp på Fornebu. Dette var min første flytur på nesten 20 år og jeg var veldig spent. Ikke minst fordi jeg heller ikke kjente noen av de ca 25 andre som skulle reise sammen med meg. Det var kollegaer fra Norge, Sverige og Danmark. Unge, fremadstormende folk innen databransjen, og her kom jeg, en sliten, halvgammel kjerring som ikke drev med salg, men tok seg av innkjøp, fakturering og resten av papirmølla som fulgte med eget firma. Men det var vennlige og hyggelige folk, jeg bare flyttet til et annet bord hvis det ble for mye fagprat. 😉 Det eneste som sto i hodet på meg var 'fri fri fri' i fem hele dager, så for min del kunne de like gjerne diskutert dinosauruser.

Kan ikke huske noe annet enn at vi kom oss vel av gårde fra Fornebu. Hadde aldri fløyet med et så stort og fint fly før, så det var en flott opplevelse. To midtganger, 3 + 4 + 3 seter i bredden. Og mat og drikke ble servert titt og ofte i løpet av noen timers flytur av et veldig serviceminded crew. Vi hadde med to personer fra eventbyrået som skulle ta vare på oss under turen, så det var bare å sette seg tilbake og nyte.

Dette var første del av historien. Neste begynner med mellomlandinga i Seattle. Det ble litt av en historie. hehe... Lite reisevant og omtåka som jeg var, så skjedde det litt av hvert der!

So long!

John Elway hoists the Lombardi trophy after the Denver Broncos defeated the Green Bay Packers for their first Super Bowl win.

(Dette bildet var vel å foregripe begivenhetens gang, men jeg var tross alt ikke over for spillets skyld!)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.