Nå begynner BMW-alderen!

De traumatiske minnene om den mørkegrønne fikk meg til å gå litt i surr. 'Litt' er min definisjon. Det stemmer at den lille hvite Reanault'en etterfulgte den stygge grønne av samme merke. Men den orange kua hadde også fått sin etterkommer. En lekker (i våre øyne iallefall) BMW, i en litt spesiell dus mellomblå farge. Ble så glad i den bilen. Den het Blåfjotten. Den var alt annet enn en fjott, den var bare herlig. Har vært inne på tanken om å lete den opp, kanskje det er liv i den enda. En gang etter at vi solgte den, så vi den langs veien. Fikk helt hjerteklapp, og vurderte å forfølge den, men sjansen glapp. Det her var lenge før en kunne lete opp alle og alt på internett. Den ble iallefall dypt savnet. Det var en pen bil, og den første som ble kjøpt etter nøye overveielse. En 316 var det. En får begynne litt pent. 😉

Men var det sånn den så ut? Jeg minnes den var myyyyyye mer elegant utseendemessig. Rart hva tiden gjør med hukommelsen. Jaja, etter den tids målestokk var den veldig pen.

Kommer aldri til å glemme følelsen da jeg prøvekjørte den, vi kjøpte den i en bilforretning i Skien. Det var første gangen jeg opplevde hva gode kjøreegenskaper var, og det var en herlig følelse. Å kjøre bil hadde jeg elsket siden jeg fikk lappen, enten jeg måtte starte bilen med en skvett bensin rett i forgasseren eller doningen var så hønnstygg at folk snudde seg vekk i avsky. Men bra kjøreegenskaper i tillegg, det var noe nytt. 🙂

Den gangen, det var i 82/83 (rettelse følger nok etter at andre har lest korrektur her...) kunne en faktisk være litt stolt av å kjøre BMW, det  var før det ble et mobbeobjekt som ble kalt pakkisføner og kebabkjerre og det som verre var. I dag er nesten hver 5. bil jeg møter på veien mellom Stavern og Larvik en BMW. En tredjedel av de igjen er sorte. Kjedelig. Og av og til når det kommer en Skoda imot meg, så må den jamenimeg komme ganske tett innpå før jeg med sikkerhet kan skille dem. Med forbehold om at akkurat DET  sier mer om meg enn om bilene. 😉 Men hvem skulle trodd det for tretti-førti år siden! Var enklere med Sofus da (ref. tidligere innlegg), HAN var ikke mulig å ta feil av, iallefall ikke fra sida.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.