Herman! :-)

Har vært på tur med Herman i formiddag. Bestandig koselig! Bare inn til Larvik i dag, så vi gikk glipp av litt gøy kjøring på E18. Han er jo oppvokst med Autobahn i Tyskland, så han må få lekt seg litt innimellom. Vist litt krefter. Var nok litt nedtur for Herman the German å komme hit til landet som ung. Humpete og hullete og smale veier. Han smilte ganske bredt da han hørte det skulle bli 110 km fartsgrense på begge sider av Larvik. Stort her i Norge det! Så da den nye veistrekningen ble åpna for litt siden, var han ikke til å stagge, det var bare å begi seg opp til Farriseidet å la det stå til. Han er så rask og sterk, stø og sikker, den tryggeste og greieste mannen en kvinne kan få. Elsker Herman! Han gir meg skikkelig mestringsfølelse, lar meg føle at jeg fortsatt er flink til noe. Veldig bra for selvfølelsen. I tillegg gjør han meg glad og fornøyd. Aldri noe krangel og diskusjon fra den kanten, han gjør alltid som jeg vil, lar meg bestemme, selv om han selvfølgelig ikke er enig i alt, han heller. Og mener han allikevel at jeg trenger en korreks, så kommer det bare en forsiktig lyd, et lite lyssignal eller en vennlig melding. Det hender riktignok at han øker stemmevolumet litt, hvis jeg er treg i reaksjonen. Av og til kan det vel faktisk tendere til mas, men han har vel sine erfaringer fra før, han også. Ofte er det bare å trykke på en knapp, så er han stille og rolig igjen. Tenk om alle mannfolk var slik! 😉

Men det beste av alt;  skulle jeg, ved et uhell, ha blitt litt for ivrig på kjøpesenteret, så er det ikke et bebreidende ord da, heller! Han står der rolig og venter, og utrolig nok så blunker han glad og forventningsfull mot meg når han ser jeg nærmer meg. Og det til tross for handleposene jeg bærer på. Han pleier faktisk som regel å blunke to ganger. Og hvem andre menn ville gjort det i en slik situasjon?  En blir jo ganske varm om hjertet! Ved nærmere ettertanke kan jeg forresten se at andre menn også kunne blunket i en slik situasjon, men det ville vel heller vært av skrekk. 😉 Men Herman, han blunker glad og vennlig! Han er så søt, der han står! Og da kan jeg jo ikke annet enn å hviske forelsket tilbake; 'Jeg har savnet deg også!' Det er jo nesten som å komme hjem til en overlykkelig hund. Og så kjører han meg og varene hjem. Vi har det så bra sammen! 🙂 Han blir heller ikke sur om jeg forlanger at han må være med meg inn på lugubre lagerområder for å hente et møbel eller noe annet til heimen. Like forekommende er han, selv om egentlig ikke liker seg i slike omgivelser. Og uten den minste antydning til klage, frakter han varene hjem for sin kvinne.

Det er ikke alltid lett for oss kvinner å forstå hva slags mann vi egentlig trenger! Det kommer med livserfaring, ettersom åra går. Vi ønsker oss nok ikke alltid det som er best for oss. Og dette har jeg ganske dårlig samvittighet for, elskede Herman, for jeg sa jo alltid FØR jeg fikk deg, at 'sånne som deg' var det siste jeg ville ha her i verden. 'SÅ traust og kjedelig, nei, ellers takk', sa jeg. At jeg kunne være så uforstående for indre kvaliteter, det forundrer meg. Nå som jeg har truffet seg, vil jeg jo ikke annet enn at du skal passe på meg i åra som kommer. Endelig har jeg skjønt at trygghet og forutsigbarhet er det jeg trenger mest på dette tidspunkt i livet. Håper bare du holder deg frisk og fin! Så skal jeg også behandle deg så pent jeg kan. Ikke være hissig og oppfarende når vi er ute blant folk. Jeg skal oppføre meg så du slipper å være flau over meg. Jeg skal smile og hjelpe andre fram der vi ferdes, og aldri mer snike i køen. Du skal iallefall vite at du har gjort livet mitt uendelig mye lettere! Lei meg for at jeg var så rasistisk at jeg sa at jeg aldri skulle begi meg inn på noe forhold med en stasjonsvogn som i tillegg hadde automatgir og drakk diesel. Nå skjønner jeg jo at det var akkurat det jeg trengte! 🙂 Får så være at du er litt tung i sessen og ikke like utseendemessig attraktiv som mine tidligere menn. Men sånn går det med de fleste av oss når vi blir eldre. Vi får bare senke krava. Det er jo det indre som teller! Og DER, Herman, har jeg aldri møtt noen som deg. Det skal du vite. Tror jeg har fått mye mer enn jeg har fortjent denne gangen. Så takk igjen for at du er den du er! Jeg er like forelsket som da jeg traff deg første gangen, for mange år siden! You and me, Herman! 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.