Filosofisk hjørne: Hva er vennskap?

 

Jeg har lenge hatt lyst til å stikke innom 'Filosofisk Hjørne' på Larvik Bibliotek. Siste onsdagen i måneden. I går skulle det filosoferes over vennskap. Kom meg ikke avgårde denne gangen heller. Men har filosofert mye gjennom tidene over hva vennskap betyr for meg, hvordan det påvirker livet mitt og hvordan en skal finne tid og energi nok. Fant en kladd jeg hadde liggende på bloggen min, så nå flikker jeg på den. 🙂

******************

Hvordan definere hva en venn er? De gjør iallefall livet bedre å leve. Jeg har hatt glede av flere typer venner gjennom livet. Det har gitt vennskap med stor forskjell i varighet, intensitet og innhold. Noen er nå bare et hyggelig minne, andre er der trygt og støttende selv om vi treffes sjelden, noen var med meg en kort stund til stor glede og velsignelse da jeg trengte det som mest, andre hang med meg i årevis inntil livet skilte oss ad. Noen har forlatt meg pga uoverensstemmelser, andre har jeg trukket meg tilbake fra siden vennskapet ikke gav meg noe lenger. Vi endrer oss i utakt, vi mennesker.

Så er det heldigvis de vennene som bare blir og blir, til tross for det ufullkomne menneske jeg er, ofte med liten lyst til å følge konvensjonelle sosiale regler, og med større diskusjons- og filosoferingsbehov enn de fleste. Det kan også hende en venn stille og rolig forsvinner fra livet mitt. Da har vi hatt vår tid sammen, kanskje var det skjebnen som førte oss sammen i en vanskelig situasjon, nå er den tiden over.  Jeg har hatt flere slike situasjonsbetingede vennskap som jeg tenker på med takknemlighet. Ikke sørg over et verdifullt vennskap når det tar slutt, sett pris på at du hadde det. Alt godt varer ikke evig. Nyt vennskapet til fulle mens det er der, så får en nyte de gode minnene i ettertid. 🙂

Et livslangt vennskap kan også veksle mellom bestevenn og omgangsvenn, fram og tilbake ettersom livet hiver oss rundt. Det går kanskje noen år hvor vi har det for travelt på hver vår kant, men når en endelig treffes, er det som forrige kaffekopp var i går.

I venneverdenen finnes det sjelevenner (ikke alle er så heldige å ha en slik), det finnes bestevenner (heller ikke alle har bestevenner), det finnes barndomsvenner, familievenner, omgangsvenner, festevenner, kollega-venner, foreningsvenner, treningsvenner, turvenner, kafevenner, trøst-i-nøden-venner og sikkert mange andre vennetyper. De er alle gode å ha, til forskjellige tider. Få er så priviligerte å finne en venn hvor dere gjensidig oppfyller alle hverandres behov. En venn bør være en person du ønsker det beste for, en du velger å være sammen med, har lyst til å hjelpe og trøste. Hvis ikke kaller jeg det en bekjent. Jeg tror noen teller sine bekjente inn blant venner.

Noen ganger vanker en med venners venner, en treffes fordi de ‘følger med’. Kanskje blir de en god venn for deg etter hvert også. Alle kjenner vel situasjonen hvor en presenterer to av sine beste venner for hverandre, disse finner kjemien, begynner å omgås bare de to og har ikke tid og/eller interesse for deg lenger. Det kan føles sårt å havne utenfor, ikke bli prioritert lenger. Det er også vondt å være den som går med dårlig samvittighet for å ha 'stjålet' noens venn. Jeg har vært på begge sider av den situasjonen der. Jeg tenker at mister du en venn, så kommer det snart en annen. Kanskje tilogmed en som har mer å tilføre livet ditt. Eller en som du kan få gleden av å  hjelpe. Ingenting er bedre enn å føle en er til nytte for et medmenneske. Vi er i endring livet igjennom. Det er nok både naturlig og sunt at en innimellom rydder litt blant venner og bekjente. Akkurat som en gjør i skuffer og skap. Noe blir sendt til gjenbruk så andre kan få glede av det i steden, noe blir reparert og blir så godt som nytt, noe må du rett og slett kvitte deg med. Men der lengst inne finner du av og til noe du hadde glemt, du blir så glad ved gjensynet og bestemmer deg for å ta det i bruk igjen, og det viser seg å være bedre enn du husket. Hvordan kunne du gjemme det vekk så lenge?

Det gavner ingen å tviholde på vennskap som ikke gir samme gleden som før. Det behøver ikke være noens 'skyld', det er livet som "skjer". Når det dannes vennegjenger, oppdager en fort at ikke alle har like god kjemi med alle i gjengen. Det må en godta. En kan lære mye av forskjellene, hvis en er ydmyk og møter hverandre med respekt. Både i gjengen og mellom to bestevenner.

download-two-friends-who-met-each-other.jpg (357×309)

Ikke forlang trofast vennskap av noen, vennskap må vi gjøre oss fortjent til. Vær en god venn, så får du en god venn. Skjønn at dere er forskjellige, det er det som gjør det spennende å omgås andre mennesker.

Bestevenner og gode venner er den vennetypen en må kunne stole på, som ikke forlater deg fordi du har sagt noe dumt, gjort noe dumt, eller driter deg ut på annen måte. En bestevenn sier hva han mener om deg, skryter av deg når du har gjort noe bra, men lar deg også vite når du har tråkket over en eller annen strek. En virkelig venn sier ting rett til deg, han går ikke bak ryggen din. Noen utgir seg dessverre for å være gode venner, når de egentlig bare er godværsvenner.  Det kan gjøre vondt å oppdage at klemmer og pene ord var falske. Da får en minne seg selv på at det var godt det ble avslørt før en rakk å investerte enda mer i vennskapet. Vi kan ikke være en god venn for alle, alle kan ikke være en god venn for oss. That's life.

Du har vel hørt om kjendisene som ber 'sine 100 nærmest venner' på fest. Alle skjønner at det er medias måte å snakke på. En vennskap behøver tid for å bli nært. Vi definerer forskjellig hva som er en nær venn og hva som er en bekjent. Kanskje mine 'krav' er for høye. Livssituasjon og hendelser endrer også hvilke venner som er nærmest akkurat nå. At noen velger å bruke tid på andre venner enn deg en periode, betyr ikke at de ikke liker deg lenger. Kanskje krever bare livet deres akkurat nå en venn som kan tilføre andre kvaliteter enn du har. Legg merke til at jeg sa "andre", ikke "bedre kvaliteter". 😉

Det er potensielle venner av alle slag der ute, mer enn nok til oss alle! Vi får vise litt storsinnethet underveis. Vise respekt, framsnakke istedenfor å baksnakke, da er mye gjort!

Filosofering slutt for denne gang! 🙂 Kom ikke under overflata på temaet vennskap en gang, 😉 Filosofering er en evigvarende glede. Kan holde på i timesvis, så skjønner godt jeg tretter ut folk som ikke har lignende interesser. Har mer enn en gang fått høre;  'Å, du og den filosoferinga di', 'Du skriver så mye, atte' osv. 🙂 Derfor blir jeg opprømt og glad hvis jeg treffer noen jeg klikker med når det gjelder denne vri-og-vrenge-og-kikke-på-alt-tankegangen. Eller når jeg treffer noen som elsker å lese tankespinnet mitt, og tilogmed ber om mer.

So long!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.