Mitt nattlige mareritt med Eirik Jensen som etterforsker!

 

Jeg har ikke engang fulgt rettssaken. Bare hørt litt i forbifarta via et nyhetsinnslag, eller sett en overskrift i feeden på et nettsted flimre forbi. Allikevel bråvåknet jeg nettopp av et mareritt hvor en etterforsker, som lignet litt på Eirik Jensen, insinuerer at jeg rett ut sagt har drept noen! Husker ikke helt hvem det var jeg skulle ha drept, men husker innredninga og interiøret i huset jeg var i da jeg skjønte jeg var mistenkt. Det var ikke hjemme hos meg selv nemlig. Jeg skjønte plutselig med gru at mine fingeravtrykk hadde blitt plantet et sted mine fingre aldri hadde vært. Og skjønte i samme åndedrag at jeg ikke ville klare å komme ut av denne knipa, for hvordan skulle jeg kunne bevise at noen hadde plantet de der. Hadde jo ingen klar ide selv om hvem det kunne være. Hvem kunne hjelpe meg ut av dette? Huttetu. Hvordan jeg kunne skjønne dette med fingeravtrykka så tidlig i etterforskningen, uten at Eirik Jensen hadde sagt det til meg, det er foreløpig en gåte. Som mye annet i dette marerittet.

Bilderesultat for clipart+monster

Men altså, nå sovner jeg ikke igjen. Og jeg kan ikke vekke gubben, som skal på jobb, for å få snakka av meg den vonde følelsen. Så, takk til internett, det store intet hvor en kan tømme ut alt ingen behøver å høre på. Alle som elsker å skrive vet jo at å skrive er ren terapi, enten det er  i ei personlig dagbok eller på nett.

Som i drømmer flest, skjer de mest forunderlige ting, folk dukker opp og forsvinner og plutselig skifter drømmen lokasjon et par kjappe ganger. Ei venninne i min drøm hadde plutselig en baby som må tas hensyn til, selv om hun ikke har det i virkeligheten.  Og plutselig ble den babyen mitt ansvar. Plutselig midt på natta dukker i tillegg, med den største tilfeldighet, en person opp som har ingenting med denne saken å gjøre. Så vidt jeg vet da. Og han legger seg til å sove i det huset hvor jeg er (som ikke er mitt hjem) med den største selvfølgelighet. Han bor heller ikke der, men har visst sitt eget rom der. Og jeg håper på en rar måte at Eirik Jensen kommer og finner han der, selv om jeg samtidig gruer meg til neste gang Eirik Jensen dukker opp og plager meg.

Så jeg er, sånn summa summarum, egenlig litt lettet over at jeg ikke sovnet igjen, så slipper jeg  å drømme videre og få tilbake den ekle følelsen av å være mistenkt for en forbrytelse jeg ikke har gjort.

Jaja, fortsetter drømmen, håper jeg alt blir oppklart og rettferdigheten kommer til å skje fyldest. Jeg håper på en film med happy ending, ikke noe seigpinende greier som i "Frikjent". Og hvis noen skal etterforske meg for mord eller andre forbrytelser jeg ikke har gjort, så vær så snill å få velge advokat selv når rettssaken endelig kommer opp. hehe... Breivik var jo også innom nyhetene i dag, endelig godt at ikke også han dukket opp i marerittet mitt. En får ta med seg det positive som er. 🙂

Takk internett, for at du hørte på. <3 Den akutte ekle panikkartede følelsen er skrevet bort. Nå skal jeg se noen fine naturbilder eller noen kattevideoer for ytterligere å roe meg ned, fjerne de siste rester av Eirik Jensen. Kanskje lese noen vakre og trøstende visdomsord også, før jeg prøver å hengi meg til søvnen igjen.

Sweet Dreams! I hope. 😉

 

 

One thought on “Mitt nattlige mareritt med Eirik Jensen som etterforsker!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.