1. juledag – første feiringsrunde vel overstått!

Gubben og jeg hadde vår første julaften alene siden 1985 i går! Eller egentlig har vi aldri, så lenge vi har kjent hverandre feiret julaften alene, så jeg mente egentlig uten noen av "ungene". Bare oss to.

Juletradisjonene endrer seg jo naturlig ettersom familien og tidene utvikler seg. Min barndoms jul ble feiret hos mormor og bestefar sammen med tanter, onkler og søskenbarn. Siden jeg er enebarn ble det etterhvert mindre folksomt rundt middagsbordet juleaften. Så giftet en seg og fikk egne barn, og den barnslige julegleden var på plass i stua igjen. Utenom julaften var det fast opplegg med familie både førstedag og annendag. Gubben hadde tre søsken, så det var ikke så få rundt middagsbordene lenger. Den gangen hadde ungene ikke finklær å skifte på, så det var å vaske penskjortene på kvelden og stryke dem igjen neste morgen. Som regel var det både saus- og sjokoladeflekker på skjortene innen kvelden var omme.

Etterhvert som storfamilien vokser faller det naturlig at hver del av familien lager sine egne tradisjoner. Åra går, de eldste faller fra og nye småttinger kommer til. Får håpe dere alle har hatt en koselig julefeiring så langt, med de tradisjonene som akkurat deres familie har skapt gjennom år og tiår. <3  Alle feirer på sin egen måte, slik de liker det best. Det nye nå er at flere velger å feire sammen med andre på offentlige arrangementer, godt for dem som enten er enslige eller ikke orker arrangere juleselskap selv.

Selv har vi har i flere år nå hatt 1. juledag som en "gjøre-hva-en-vil"-dag. Bare slappe av, spise julematrester, kose seg med å kikke på gavene, lese og se på TV. Gå en tur for å få frisk luft og for å gi fordøyelsen en boost. I dag gikk turen til Skråvika, hvor gubben tok julebad i sjøen. Nå er det kake og goro. Butikkbakt, men gode var de!

En ny juletradisjon for oss er at vi annethvert år feirer "julaften" på Lillejulaften. Så vi hadde full pakke Lillejulaften, og jeg går litt surr i dagene. Trodde en stund det var 1. juledag da jeg våknet Julaften. De siste åra har gubbens lillesøster samlet hele storfamilien på 2. juledag. Som i "gamle dager". Veldig hyggelig. Så vi har gått fra å ha gjester både julaften og 1. eller 2.dag til kun å være gjester hos andre.  Kan ikke skjønne hvordan jeg rakk å ordne alt sammen før, men det er vel alderen som krever litt roligere forhold. hehe... Når en er ung, orker en det meste. Those were the days. 🙂

Så dette var altså vår første julaften i tosomhet. Det ble en veldig hyggelig og rolig julaften. Ingen klokkeslett å følge. Eller vi valgte å gå i kirken da, på siste "forestilling" kl 16. Aldri vært i kirken sammen på julaften faktisk. Etter kirken gikk vi en havnesleng mens julen ble ringt inn. Siste runde med klokkeklang ble "sendt" da vi gikk forbi på hjemoverveien.

Det er nesten så jeg ikke tør å si det, men vi skippa ribba julaften! Den ligger fortsatt ustekt i kjøleskapet. Vi hadde med oss hjem masse deilig mat fra vår lillejulaften-julaften. Både ribbe og medister, tapas og annet godt. Så vi hadde restemat på julaften! Ingen gjester som kom til å savne ribba, så vi kikket på hverandre og tok avgjørelsen. Bordet ble pent dekket og fatene så pene ut. Vi hadde vin i høye glass og is og kransekake til dessert. Når en er alene kan en ta det på sparket! Det ble middag et par timer senere enn vanlig, ventet til magen ble sulten nok. Tror ikke det blir ribbe i dag heller. Vi spiste ribbe på restaurant før jul, så ribbemiddag er krysset av. Og i morra er det pinnekjøtt. Risgrøt rakk vi heller ikke ha julaften formiddag, eller rettere sagt; ble ikke sultne nok. 😉 Så vi må komme oss gjennom risgrøt med kanel og smørøye før jula er over. Det hører med. Riskrem med rød saus fikk vi lillejulaften, så den er krysset av. Det er enkelte ting en bare MÅ spise for at jula skal bli som den skal. Enten en er sulten eller ikke. Dette paradokset får meg alltid til å tenke på de i verden som ikke har mat, men jeg skyver tanken vekk så godt jeg kan, for ikke å ødelegge julestemningen for andre.

Få pakker var det under treet denne julaftenen, med bare oss to voksne. Vi kjøper ikke lenger gaver til hverandre, og det meste ble åpnet lillejulaften-julaften. Men jeg hadde spart pakker fra venninner og gubben fra forretningsforbindelser, så vi hadde litt å åpne allikevel. Jeg har også fått som tradisjon å fylle på med "falske" pakker når treet er ferdig pyntet, det ser så koselig ut. Tomme esker med pent julepapir og bånd skaper god julestemning det også! Det ble m.a.o. veldig lite papir, pakkelapper og bånd å rydde vekk i år, det er noe positivt med alt. I "gamle dager" var det sekker fulle med gavepapir innen julekvelden var slutt.

Da er mimrestunden over. Jeg ønsker alle, enten du feirer alene eller i ei stue full av gjester, en fortsatt fin julefeiring, og en avslappende romjul. Og det går helt greit å slappe av litt på krava, jul blir det allikevel! <3 Julefølelsen kan du skape inne i deg selv.

Bilderesultat for bilder av Stavern Kirke

3 thoughts on “1. juledag – første feiringsrunde vel overstått!

  1. Marianne Rismyhr

    Så koselig . Vi må ta vare på hverandre . Jeg hadde og syns det hadde vært koselig i kirken julaften . Ikke gjort det siden jeg var liten og ble med pappa mens mor stod hjemme med maten . Nå er det fortsatt oss og barna her julaften . Svigermor annet hvert år . Så er jo glad så lenge barna kommer . Kan bli litt mye alle disse dagene om alle skal be alle . Godt med en fridag . Det har vi i dag . Fortsatt god jul til dere . ???

    Reply
    1. elfrid

      Post author

      Takk, det samme til dere, Marianne! Ja, kirken julaften er ikke tradisjon for meg heller, selv om jeg kommer fra Indremisjonsfamilie. Sikkert fordi mamma alltid var opptatt med middagsforberedelser julaften. Eneste gangen jeg var i kirken/bedehuset som barn var en julaften mormor tok meg med. Det var på Bedehuset på Gloppeskogen og jeg husker det som en magisk opplevelse. Som voksen fikk en jo selv husmorstresset, og rakk ikke kirken. 🙂 Husker jeg gikk i kirken det første året vi ble bedt bort julaften. Det har derimot ikke blitt noen tradisjon, og det er ikke sikkert vi gjentar det til neste år. Det var ikke så magisk som jeg husker det. Dessverre. Vi ender gjerne opp med å repetere de julaftene vi opplever som unge. Så justerer vi ettersom vi får ektefeller med andre tradisjoner, og deretter unger og barnebarn. For meg er det deilig at ungene ber oss, det er vel tredje året med den tradisjonen. Det blir gjerne endringer ettersom de etablerer seg med egne hjem, og skal ta hensyn til sine familier på begge sider. Synes de unge i dag er veldig flinke og mye mer voksne når det gjelder "selskapsvirksomhet" enn hva jeg var på den alderen. Og jeg bare nyyyyter, og synes jeg er veldig heldig. <3 Klem til dere!

      Reply
      1. elfrid

        Post author

        Glemte å si, at vi har jo også "mistet" en generasjon dette året, siden svigermor døde i mai. Hun gikk jo på "rundgang" som vi kaller det. Så bare det endrer jo juletradisjonen litt. Vår ene sønn bor over i UK, og feirer jul der borte. En får bare innrette seg etter forholda. Plutselig skjer det noe som gjør at tradisjonene må endres igjen. Jul er kos så lenge det ikke blir for mye stress. Hva som er stress er jo veldig varierende fra person til person. 🙂 Det viktigste er at alle en er glad i har det bra, enten de er sammen med oss eller ikke. <3

        Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.